19.10.08

Fjorton suger

Akkurat nå er jeg så sint at jeg ikke burde blogge. Jeg gjør det likevel. 

Jeg får penger for karakterer av mamma og pappa. De ga med 200 kroner til en bursdagsgave jeg skulle kjøpe til en venninne, 200 kroner som de sa jeg fikk til mat imens de forlot meg til fordel for Trondheim, og 250 kroner for linser. Det utgir 650 kroner, gjør det ikke?
Pappa har jo gitt meg dette, så da han sa at han kuttet ut karakterlønningen min hvis han ikke fikk igjen pengene med en gang, trodde jeg han tullet. Mamma sa at jeg ikke skulle tenke på det uansett. Så det gjorde jeg ikke.

Idag kuttet han ut karakterlønningen min. Da jeg ga ham 250 kroner for linser og mente det var nok (fordi jeg skal få penger til bursdagsgaver og litt penger å leve på mens jeg er helt alene) ble han sur og fortalte meg at det ikke var bra nok. 

Jeg blir så lei meg. Det eneste denne mannen gjør er å klage og kjefte på meg. Jeg får ikke lommepenger en gang. Imotsetning til min søster som får 1300 kroner i måneden. 

Tusen takk, kan noen sende meg til månen?

18.10.08

Jeg ble bedt i et kjendisparty

I kveld har jeg sydd på skoleprosjektet mitt. Jeg skal nemlig sy kjole i kunst&håndtverkstimene frem til jul. Saken er at jeg er så ivrig at jeg tar det med hjem og jobber der også. Så idag har jeg sydd hele toppen. Har bare skjørtet igjen.

På bildet har jeg forresten bare lagt på et skjørt fra h&m. Skjørtet skal ikke være sånn i det hele tatt. - Mer babydoll, om dere vet hva det er. 
- Og ja, jeg vet at det er tatt med Mac kameraet. Jeg skulle selvfølgelig brukt speilrefleksen. Bare synd den er stappfull av bilder av fugler som spiser frø. Hurra!
Natta - selv om jeg ikke kommer til å legge meg før om fem timer :-)

17.10.08

theafreak

Etter å ha gått og tenkt litt på blogglinkene har jeg funnet ut at jeg ikke vil endre den til noen av de jeg har skrevet opp i meningsmålingen. Derfor blir linken www.theafreak.blogspot.com

Er jeg ikke selvironisk?

16.10.08

Cupcake skills

Idag bestemte jeg meg for å bevise for dere at jeg faktisk kan bake - og at jeg bare var litt uheldig en stund tilbake. Mine trofaste blogglesere husker kanskje at jeg lagde grønne pannekaker en dag i sommer...

Uansett. Jeg skulle lage muffins. Sånne pene som man kaller cupcakes. De med smørkrem på toppen i duse farger. Vel. De ble seende sånn ut. 
Synes de ble ganske pene, egentlig...

Lagde forresten cupcakes i går hos min venninne H, som er utrolig skjønn! De ble såklart superdupre, de også. Kullsort bunn og papir som hang fast. Hvor digg er ikke det, liksom?
Løsningen vår var at vi svar av bunnen på dem så det brente ble borte. Det ble strengt tatt nesten hele muffinsen også. 
Vi kan vel fastslå at vi spiste to typer cupcakes i går. Muffinstopper med frosting (smørkrem), og brente muffins med papir på. Herlig!

14.10.08

Ikke le

Endelig. Endelig smiler livet til meg igjen. Det har vært så lenge siden sist. Jeg beklager at jeg ikke har blogget på en lang stund, men i nedgangstider slutter man som oftest å blogge. Spesielt de som ikke bloger. Fra før av.

Jeg gleder meg til i morgen. Vi har kunst&håndtverk prosjekt hvor vi skal sy. Vi kunne velge mellom å sy funksjonshemmede vesker eller en grusom pute, så som den røveren jeg (ikke) er på symaskin spurte jeg om jeg kunne få sy en kjole. Heldige meg. Jeg fant ut hvordan man brukte en symaskin tidligst på søndag kveld.

Forresten. Har dere også kjent gleden av å finne igjen noe dere har mistet? Som hustelefonen?
Den har vært borte en god stund - og isted fikk jeg øye på den her jeg satt. Den lå under sengen min. Jeg lurer på hva den gjorde der.

11.10.08

Dere kommer til å sitte inne lenge

Jeg er død
- og jeg skulle skiftet blogglink for lenge siden.

29.9.08

Team P.

Nå satt jeg her og skulle dele mine tanker om Miami Ink med dere, men neida. Jeg skal heller fortelle om min aldri så lite jævlige dag.

Jeg våkner av at det er en fremmed mann på badet. Han hadde skrapet opp halve gulvet og skulle legge nye fliser, så inn dit kunne jeg ikke gå. Det betydde null dusj og null sminke. Fett hår deimot, det var der. 
Jeg måtte vente helt til han hadde gått med å dusje. Men da finner jeg ut at min eldste hund hadde spydd utover hele dynen min (jeg overdriver ikke). Tørrfor-og-slim helvete. Dette luktet jo ikke godt, så jeg måtte vaske både sengetøy og dyne mens jeg brakk meg. 

Etter dette har jeg egentlig ikke gjort så mye. Pappa dro av sted for å knipse bilder for stabæk.no og jeg ble sittende alene og kose meg med Miami Ink. Et av mine absolutte yndlingsprogram!
Men neida - det skulle jeg ikke få gjøre. 
Mamma kommer hjem, kaller hunden min en dritthund, klager på meg og skifter kanal til stabæk-molde. Da jeg spurte om hun hadde sett nok på stillingen nå og om hun kunne væresåsnill å skifte tilbake til det jeg så på først rotet hun seg vill i alle kanalene og utbrøt:
"Oisann, jeg finner det ikke igjen, jeg. Da må vi vel se på kampen da!". Jeg klikket fullstendig og pakket alt jeg hadde nede og gikk opp på rommet mitt. Så her sitter jeg. Jeg vil ha en tatovering.

25.9.08

Sprengt blåbæryoghurt

Da jeg våknet i dag (for sent, som alltid) viste jeg ikke at jeg skulle drepe knærne mine, overleve den engelske gloseprøven på 46 ord, få en 6 eller sprenge en yoghurt på skolen. Men jo, det skjedde altså.

Jeg tipper det er mest spennende å høre om den sprengte yoghurten. Vi hadde samfunnsfag, og jeg satt ved siden av Oscar. Han hadde en blåbæryoghurt på pulten vår som han ikke hadde spist i løpet av storefri. Han ville ha litt, men kunne ikke ta av lokket. Derfor stakk jeg et hull i begeret så han kunne "klemme" på den og "drikke det". Det virket en stund, helt til det ikke hjalp å klemme på den. Da skulle jeg være snill og hjelpe ham, og la hendene mine over hans og klemte til. 

Plutselig blir det for mye trykk i begeret (fortsatt med lokk) og lokket spretter av og yoghurten flyr ut i luften. Det treffer blandt annet pulten vår, regelboken min i tysk (som vi satt og pugget i rett før vi fant yoghurten - som jeg har jobbet med i en evighet!!!), stolen til jenta foran oss, jenta foran oss, pulten til læreren vår (og jeg mistenker at det traff læreren også), buksene våre, tskjorten min og capsen hans. 
Vi fikk latterkrampe - som de fleste rundt oss. Det var så morsomt, og læreren vår ble ikke sinna en gang. Han bare konstaterte at han regnet med at vi vasket det opp med en gang - noe vi selvsagt gjorde fordi vi er englebarn. Eller fordi vi forstyrret ham midt i talen sin om aksjer. 

Dette må ha vært høstens høydepunkt, til tross for æl gymtime, fæl gymlærer og ellers en kjedelig samfunnsfagtime...

Ellers i dag har jeg stampet rundt på grunn av at jeg er støl i/fra rompa og ned. Vi hadde nemlig orienteringsdag i vestmarka (les: helvette) i går - men gjett om det var verdt det da jeg fikk høre at jeg fikk 6 for det. Fy faen. En sekser. Og jeg har ikke kondis en gang.
Jeg må bare legge til dette bildet og konstatere at verden går fremover med stormskritt:

23.9.08

Jeg visste ikke at du var hyggelig?

Folk overrasker meg hele tiden. De som ser litt tvilsomme ut eller har gjort mye dumt er noen av de hyggeligste jeg har snakket med på en god stund. Hvor rart er ikke det? Kanksje Osama Bin Laden er en hyggelig mann.

Uansett, idag var vi på universitetet i Oslo (UIO) på blindern. Der hørte vi på foredrag om fysikk og energi. Det var helt greit - jeg lærte en del nytt, faktisk. Hadde med kameraet mitt, og det ble et par bilder:

Var vel egentlig meg det ble minst bilder av i dag, men legger ut de av meg i tilfelle de ikke liker at jeg legger ut bilder av dem :-)

22.9.08

Hvor er skoene mine?!

Nå har jeg blitt mast på om å oppdatere igjen. Jeg kan jo godt fortelle dere at jeg kjøpte kamera etter å ha prutet ned prisen en hel del (tusen kroner faktisk), og tatt masse bilder. 
Det har vært helt supert, og pappa har lært meg mye. 
Jeg har blitt medlem på foto.no, et sted alle kan legge inn sine egne bilder og få kritikk og hjelp til å bli bedre. - Bare synd jeg blir totalt oversett og ikke har fått en kommentar en gang.

Ellers har jeg lest avis, sendt noen smser, spist 50 paracetspiller og røket den lyseste strengen på gitaren min. Hurra!
Min venn Fannys hund.

19.9.08

Snusmumriken

Jeg har snakket med pappa om speilreflekskameraer, og vi kom frem til at det var lurest med Canon. Pappa har nemlig også et Canon kamera og en del objektiver. Så når jeg plutselig en dag våkner og er en supergod fotograf skal jeg få låne hans objektiver. Jeg skal innrømme at jeg ikke vet så mye om hva objektiver gjør en gang. Enda.
Så det blir Canon EOS 1000D på meg. Koster 4000 kroner på salg. Hurra, enda mer penger som skal trekkes fra min bankonto. 
- Men det er bedre enn å bruke det på H&M klær som jeg angrer på at jeg kjøpte tre uker senere, er det ikke? Jeg vil kjøpe noe som holder en god stund og som jeg kan kose meg med!

Er det noen intelligente homosapiens der ute som kan forklare enkelt hva et objektiv gjør? Hva er forskjellen på objektiver? Hvilken forskjell gjør de egentlig?

Sånn ser jeg forresten ut i dag, for de som trenger å vite det for å overleve dagen (Ja, jeg vet at det er mange av dere):

18.9.08

Stop dreaming.


Dette er min bestevenninne, kjæreste og min tøffe bil.

17.9.08

Livets mange valg.

Jeg har en stund tenkt mye på å kjøpe meg et speilrefeks kamera. 
Canon blir fort innviklet, veldig tungt og vanskelig. Jeg har hørt mye godt om NikonD40 for nybegynnere. Kanskje jeg skulle startet der?

Jeg har nylig fått lønn på 2361 kr, pluss mine 1850 for karakterer i åttende klasse. Det blir 4211 til sammen. Jeg har 2000 på konto fra før også - så nå svømmer jeg plutselig i penger. 
Skal jeg bruke pengene mine på speilrefleks (jeg får det for 2700,-), eller skal jeg være smart og spare pengene til scooter, russetiden eller til når jeg skal flytte ut? 
En venninne av meg har også dette kameraet, og da jeg prøvde det må jeg innrømme et snev av sjalusi. Jeg vil også ha et kamera - og med tanke på at faren min er fotograf (for stabæk!) kunne jo han lære meg et par knep...


Hva synes du jeg skal gjøre?

15.9.08

The danish people.

Jeg har hodepine. De er ikke særlig gøy, i grunn.

Idag startet jeg dagen med å repetere tyske personlige pronomen (som jeg kunne), og drite meg skikkelig ut i bestemt og ubestemt artikkel. Med andre ord havnet det i balanse.
Etter dette hadde vi fremføring i naturfag om nervesykdommer. Jeg hadde om ALS (amyotrofisk lateral sklerose. vent. hva sa du?), som er en dødelig sykdom. Du blir liksom lammet i bena eller armene først, også kryper det opp til lungene så du blir kvalt. Hyggelig, hva?

Etter naturfagtimen hadde vi engelskprøve. Jeg skrev en stil om en zebra og masse dyr i skogen som stirret på en mann fra en flystyrt. Mannen spiste en bille, og da spiste løvene ham som straff. Uorginalt? Neppe!

Så var det friminutt, og jeg brukte det på å skrive av leksen (og forfalsket mammas underskrift på at jeg hadde gjort den selv om jeg faktisk hadde gjort den) så fort jeg kunne og skrelle en appelsin (skallet var en cm tykt, så jeg fikk egentlig aldri spist den). 
Da jeg leverte leksen ville hun beholde den for å vise frem hvor flink jeg var, men så ga hun den tilbake til meg da hun fikk lese en annen sin. How nice.

14.9.08

www.karatekidsitthode.blogspot.com

Jeg skal skifte blogglink. Det blir ikke lenger karatekidsitthode - det er for langt for folk, jeg blir hele tiden spurt om å skrive den ned. Så derfor endrer jeg linken om èn måned.
I pollen på høyre side kan du stemme på hvilken link du vil jeg skal bruke, og som du husker best :)

www.tchs.blogspot.com
www.theasliv.blogspot.com
www.theasord.blogspot.com
www.thhea.blogspot.com

13.9.08

REISESKILDRING FRA BESSEGGEN 08

Så var det et nytt skoleår. Denne gangen niende klasse. Klassetrinnet der lærerne bestemmer at elevene skal klatre (evt. slepe seg) opp den mye beryktede Besseggen.

 Elevene møtte opp på skolen halv ni for å kjøre buss i et par timer. Bussen stoppet to ganger for at elevene skulle få tisse og handle inn det siste hyttebeboerne skulle ha med seg av mat opp på fjellet.

 

Morgenen etter var det full fart fra halv sju. Thea var først oppe og begynte å lage frokost – det ble egg og bacon (som ga mer energi enn for de som spiste loff med sjokoladepålegg). Da hytta var våken og de fire jentene satt rundt bordet og koste seg fant de plutselig at tiden hadde løpt fra dem. De skulle møte opp om ett kvarter og hadde så vidt begynt å kle på seg.

De kikket ut av vinduet og prøvde å kle seg etter været – det var nemlig livsviktig. Dessverre var dette vanskelig med tanke på at det var yr, sol og tåke samtidig.

Deretter pakket de sekkene fulle av ting de fikk beskjed om at måtte være med, men som de senere ikke fikk bruk for, som f.eks. kakao og regnbukser. Fem minutter senere enn de egentlig skulle, løp de ut døra og etter de andre, som ironisk nok hadde stått opp senere enn dem og kommet seg tidligere ut.

Da de endelig tok dem igjen var det fordi alle skulle samles i båten som skulle ta dem over til Memurubu.

 

Etter en overraskende stille båttur (med tanke på hvor mye lyd vi vet de kan lage), hev de 53 ungdommene seg på den nybakte bestefaren Per og klatret fem hundre meter opp. Per ga barna kun fire pauser. De utrente brukte pausene sine på å diskutere hvordan Per så fatalt hadde delt ”det egentlige” antall pauser på to, mens de bedre trente tenkte over hvorfor de ikke hadde kjørt seg ekstra hardt de siste treningsøktene før denne absurde turen. Selv om det ikke ble sagt, visste alle at det var derfor de var så stille.

 

De ble ført over stokk og stein, og vel så det. Utsikten var overveldende og det strålende været som kom gjennom vårt hullete ozonlag strålte virkelig. Nå var det på tide å dra seg opp selve Eggen.

For noen var dette noe av det skumleste de hadde gjort, for andre var dette lekende lett, og noen ble så overrasket over at de lekte med døden at de snakket om hva som helst. Thea og Mari var nok de to eneste av den sistnevnte gruppen. Samtalene gikk mye i blant annet lyving, avføringsmidler, døden og erting - altså var det en grunn til at vennegjengen deres tynnet seg ut på vei opp.

 

Da den siste eleven tilslutt slepte seg over kanten var det enda en pause. Alle var av en eller annen merkelig grunn i topphumør (vel, de var jo på toppen) og spiste det klissete og varme godteriet sitt og snakket i munnen på hverandre.

Nå skulle alle begi seg på ”Veslefjell” – et fjell som var betraktelig mye større enn det vesle fjellet de så for seg. Da den steinete ødemarken tok slutt bar det nedover.

 

Det var på vei nedover at alle skjønte at de ikke hadde hatt noe å klage på da de var på vei opp. Deres svake ankler og knær sviktet nesten, men frykten for å bli glemt og forlatt der oppe fikk dem til å sette opp farten.

Barna hadde glemt hvordan det var med fast grunn under de ødelagte føttene deres og la seg ned på bakken da de hadde kjempet i ti timer.

 

Senere ble elevene fortalt at de måtte ta vare på minnene om utsikten (for lærerne visste at 95 % av elevene ikke ville nærme seg Besseggen de nærmeste tjue årene), men på hjemturen tenkte alle stille for seg selv at det var det at de opplevde noe nytt sammen som gjorde hele turen så fantastisk.


Denne leverte jeg til min norsklærer på fredag. Vi får se hva karakteren blir...

12.9.08

Unnskyld.

Tenkte jeg skulle bevise for dere at jeg ikke er noen hyggelig person:

Bildet er overraskende nok ikke tatt med for å vise hvor slem jeg er med venner. Grunnen til at vi tok bildet var at mannen bak oss hørtes nøyaktig ut som Gaute Grøtta Grav, så vi måtte ta bilde av ham. Poseringen var jo bare bonus for våre gjerninger! Vi var på fotballkamp, bare så det er nevnt.

Tenkte forresten at jeg skulle dele med dere at jeg sa unnskyld til min kunst- og håndtverks lærer etter min stygge kommentar. Hun lo og sa at "vi måtte jo ha det litt morsomt i timene av og til" og gikk. Wow, tenk om jeg kunne fleipet til meg en 6?

Jeg vet hva du driver med

Våknet idag av at jeg hadde en nyspisset blyant inn i korsryggen og med 'Home Sweet Home Alabama' på full guffe fra mobilens vekkerklokke. Da jeg hadde ålt meg ut på badet, kledd på meg, sminket meg og ålt meg ut døra var klokken alt for mye allerede. Det rare var at jeg rakk skolen. Såvidt.

I samfunnsfagtimen fremførte vi et skuespill vi (egentlig) har jobbet med i flere uker (som vi skrev igår og idag, fem minutter før fremføringen), og som handlet om to homser. De var veldig søte da de kom over "jævla bøg" stadiet og det viste seg at begge var homser.

Etter dette hadde vi mattetime, men d
er var ikke jeg, for jeg gikk meg (ikke) vill i kantina. Da mattetimen var over og jeg kom opp i klasserommet var det allerede lunsj. Jeg spiste sammen med H og vi pratet og koste oss (på doen?).

Da friminuttet var over og vi gikk opp til norsktimen gjorde jeg heller tyskleksene mine. Det gikk overraskende bra, faktisk, og jeg overlevde skoledagen idag også, som varte til halv to.

På vei hjem gikk jeg og sang høyt og koste meg helt til jeg fant ut at det hadde gått en fyr bak meg hele veien. Opplevd det før eller? Min skingrende stemme på full guffe. Stakkars
 mann - og hvis du leser denne bloggen: Sorry mann, jeg kan garantere at du aldri får høre meg synge sånn igjen!

Nå i kveld fersket jeg Sofie (min hund på et år) da hun prøvde å kaste opp i sengen min. Da jeg skulle hive henne ned dunket jeg hodet hennes i bokhyllen min og sendte henne bortover gulvet. Hun ble skutt over i andre enden av soverommet mitt (det er jo så utrolig stort også!) og hun kastet opp i et hjørne. Kall meg gjerne gal og syk, men da hun kastet opp min glitrende sølvtights fra H&M kunne jeg ikke gjøre annet enn å le. Jeg lo så jeg gråt, og hun stod og kastet opp. 
- Med Gaute Ormåsen som bakgrunnsmusikk (nei, jeg hører egentlig ikke på bondemusikk. Jeg lastet den ned isted under 'skal vi danse' og har nå hørt på den ti ganger. Jeg regner med at jeg aldri kommer til å høre på den etter denne kvelden). Hvor ironisk er ikke det?

Ellers har jeg ryddet hele rommet med tanke på at det kanskje kom en superhelt inn vinduet mitt for å ta meg med et sted. England, for eksempel. Hvor flaut hadde det ikke vært hvis det så ut som om det hadde dødd et dyr her?

Jeg avslutter dette blogginnlegget med dette spørsmålet:
Skal dette virkelig være morsomt?

11.9.08

For mye lekser.

"I dag skal dere få tegne noe veldig rart i kunst- og håndtverkstimen!"
"Åja, skal vi tegne deg?"

- Jeg har med andre ord fornærmet kunst- og håndtverslæreren min allerede etter fire uker. Hurra.

10.9.08

Internett til lunsj

Nå sitter jeg på skolen og har egentlig lunsjpause. Vi har skrevet skildringen fra Besseggen idag. Jeg ble ikke helt ferdig - tenkte jeg skulle poste den her når den blir det... 

Legger ved et bilde fra Besseggen-hytta vår. Vi fikk streng beskjed om å unngå å knuse glass eller servise. Istedet mistet vi en hodepute, og knuste vi en lyspære og en stol (bildet)!

9.9.08

Fårikål er en grønnsak, ikke en rett?

For et par dager siden fant jeg ut noe helt grusomt. Jeg har lurt meg selv i fjorten og et halvt år: fårikål er ikke en grønnsak - det er en rett.
Jeg diskuterte lenge med visse familiemedlemmer før jeg skjønte at jeg hadde tapt fra første ordet ble sagt. 
I noen dager etterpå har jeg gått og tenkt mye på denne retten fårikål. Kanskje det hadde vært en idé og smake på denne? 
- Men da jeg googlet den og fikk dette bildet klint utover skjermen var det like så greit at jeg ikke fant ut hva det var før nå...

7.9.08

Startdisken er snart full

Nå har jeg lastet ned så mye musikk av minnet i Mac er fullt! Jeg må fore den så den vokser. Eller kanskje jeg har foret den nok, men at den bare har blitt feit. 

Nå har jeg lastet ned alt av The Ramones, The Kooks, Blink 182, Sex Pistols, Blondie, Green Day og Death Cab.

O, lykke!

4.9.08

"Det er leverpostei på pulten min..."

Når man er alene hjemme må man gripe sjansen. Når søster vasker huset må man gripe sjansen. Kidnapping.

Jeg kjedet meg. Hadde ingenting  å gjøre. Reiste meg fra Mac og bestemte meg. Jeg løp ned så fort jeg kunne, åpnet en skuff på kjøkkenet, holdt hodet kaldt og grep noe jeg kunne kidnappe opp på rommet mitt. Da jeg kom opp på rommet mitt (etter en heseblesende løpetur opp trappen) oppdaget jeg mine ofre. En pakke safarikjeks og en pose mel (wtf?). 

Jeg er ikke så sprø. Eller, jo det er jeg jo, for jeg gjorde det, men. Okey, jeg er syk, syk og bare syk.

Hva slags inntrykk har dere fått av meg?

2.9.08

Morgenstemning

God morgen!

Nå sitter jeg bare her ved frokostbordet og praktisk talt venter på at klokken skal nærme seg kvart på ti. Da må jeg nemlig gå hjemmefra, for å rekke skolen klokken ti. Okey, jeg løy. Jeg pleier ikke å gå ut før det er fem minutter igjen - men da rekker jeg det til gjengjeld aldri.

Uansett. Etter heimkunnskapstimen igår bestemte jeg meg for å gjøre leksen så fort som mulig. "Lag grøt til deg selv eller hele familien hjemme. Hurra! Så nå sitter jeg her og er ganske mett, på grunn av denne grøten (som jeg etter å ha spist den fant ut at den gikk ut i 07)...

Vi begynner med klassens time idag, og vi skal velge elevrådsrepresentant (er det lov å lage et så langt ord?). Som vanlig stiller jeg (ikke) opp.

Nå må jeg løpe ut! Vi blogges! 

1.9.08

Why do I love fotographing?

Idag har det egentlig ikke skjedd så veldig mye. Vi hadde vår første heimkunnskapstime (som nå har byttet navn og blir kalt mat&helse), og den begynte med at jeg ikke hadde med meg forkle (noe vi måtte ha, hvis ikke ble det anmerkning)! Jeg fikk heldigvis lånt en venninnes i pararellklassen, og det ordnet seg.
Uansett. Vi lagde grøt og hadde det overraskende hyggelig, alle sammen. Jeg trodde m&h skulle være slit og stress, men kanskje jeg tok feil.
- Så var det jo første time da.

Da jeg kom hjem hadde jeg så utrolig mange venner at jeg kjørte på med masse sminke, hyperaktivitet og knipset et par bilder. How fun!
Dette var jo selvfølgelig kjempegøy helt til jeg fikk mascarakosten i øyet og jeg ble blind.

31.8.08

Maneater

Nå skal jeg snart hoppe i seng - tenkte jeg bare skulle blogge bittelitt først.

Jeg og familien var i familiebursdag hos noen familievenner (kan vel nesten kalle dem en slags familie...) og jeg hadde det kjempekoselig! Vi pratet og lo, hørte dårlig og lurte på mystiske lyder. Det viste seg også at Sofie er kjempegod i fotball - og at alle tre hundene sammen syntes det var veldig gøy å se på oss løpe etter dem gjennom fler av nabohagene. 

Håper på en fin uke! Natti natt.

Turkey.

I norsktimen på fredag ga læreren vår oss beskjed om at vi skulle skrive en reiseskildring om Besseggenturen. Jeg tenkte bråkjekt at "hey, dette blir lett. Jeg slenger sammen et par ironiske setninger. Noe ala bloggen!", og gikk og satte meg på en halvetasje (vi kaller det "broa". Den går over underetasjen, og man kan se ned, sort of) for å jobbe sammen med T og A. 

Vi kjedet oss og kom ikke igang, så vi kikket under oss om det var noen der. Og jøss, der stod det to åttendeklassinger og spilte bordtennis. Fristelsen var for stor... Vi tok frem sugerør og tygget papirbiter. - Og skjøt.

Da de oppdaget det første gang sa de "hva faen? Er det noen som skyter?" og vi
 løp vekk og gjemte oss i et par minutter. Etter hvert snek vi oss tilbake og skjøt igjen. Da de oppdaget det denne gangen kikket de opp og fikk øye på oss!
"Hva faen? Ææææsj, det er jenter!!!"

Komisk. Så vi hadde det veldig kult i norsktimen på fredag. Sånn burde alle norsktimer vært.

Photoshoot med meg selv fordi jeg har så jævlig mange venner:

28.8.08

Hehe! Om du hadde vært i familien min hadde jeg nok slått deg ned for lenge siden...

Jeg er tilbake og nede fra Besseggen og Maurvangen campingplass. Det har vært en helt utrolig opplevelse med masse latter, hyperaktivitet, venner, klatring, syting, krampe (!?) og cola. 
Spesielt colaen. Gruppen min (T, V, M og meg) hadde med oss kun tre liter coca cola opp, drakk 2,5 liter og V sølte ut 0,5 liter på meg mens vi satt og spiste. Herlig, ikke sant? 

Uansett. Som jeg har sagt blir jeg "forfulgt" (jeg sliter fortsatt med det ordet...) av rare hendelser. Det første rare skjedde allerede under busstoppen på Fagernes, der hyttegruppene skulle kjøpe inn de siste tingene til middag osv. 
Vår gruppe var den siste inn i kassen, og da virker den selvfølgelig ikke. Vi la på penger igjen og igjen, og kassadamene pirket og dyttet i maskinen. Først 20 minutter etter at bussen skulle kjørt kom vi oss inn. Vi fikk jo selvfølgelig applaus da...

Ellers var turen over selve Besseggen utrolig. Jeg blir dessverre så redd av høyder at adrenalinkicket blir fem ganger så stort - og proteinbar gjorde heller ikke tilstanden min bedre. Så samtaleemnene ble bare verre og verre jo lenger opp vi havnet. Jeg mener. Avføringsmidler og løynbutikken? For ikke å snakke om 'Snehvit og de tre hvite menn'. 

Noen bilder fra turen: (og ja, jeg er liten)


Fjellhumor!

24.8.08

Meningen med livet

Vel, da kom den dagen at jeg må si hadet til dere for første gang! Imorgen blir det hadet mac, seng, parfyme, internett, og hei skog, fjell, kulde, harde senger og vondt i føttene! Besseggen neste!

Jeg har pakket alt jeg trenger i tidenes største bag - som jeg selvfølgelig ikke klarer å bære.
Det jeg gruer meg mest til på hele turen er strengt tatt det å oppdage alt jeg har glemt. 
Så. Da blir vel neste innlegg av meg fult av bilder fra Besseggen. - Jeg lurer på hvordan det blir!

Ingen får si jeg ikke har stil på fjellet: 
PS. jeg vil bare si unnskyld for alle de negative postene som har blitt postet i det siste! Er litt på sporet av en halvårs-depresjon. - Hvert halvår blir jeg dødslei av meg selv og alt rundt meg, og da klager jeg som f. Så jeg beklager det, jeg skal prøve å skjerpe meg! Litt frisk fjelluft burde gjøre susen!

23.8.08

Mislykket treningsøkt

Da har min kjære mor og jeg vært ute på den siste handleturen i hele mitt liv. Om jeg ikke overlever bessegen, ihvertfall. 
Vi fikk kjøpt superundertøy til meg idag! Jeg orket ikke det gamle ullundertøyet jeg har brukt hele livet. Og hvorfor har jeg ikke kjøpt superundertøy før? For en utrolig oppfinnelse! Det er jo lilla og varmt samtidig! Herlig (bildespesial nederst, for de som måtte ønske å se en wannabe spreking)!



Uansett. Jeg skulle jo selvfølgelig ut på tur med mine to hunder, for den yngste var gæren og rastløs, og den eldste var (les: er) feit og må ha mosjon. Jeg vet ikke hvor i midten jeg ligger selv.

Vi gikk ut på tur, jeg i mitt nye superudertøy. Jeg måtte jo vise det frem (hvem viser ikke frem det nye undertøyet sitt til sivilisasjonen?). Fem meter senere angret jeg på mitt klesvalg og bestemte meg for å gå av veien og gjennom skogen, bare for å unngå så mye naboer og skumle mennesker som mulig. - På denne måten ble turen lenger
 enn planlagt. Kanskje jeg burde se ut som en skihopper når jeg har gym!
Uansett, vi var spreke og skulle jogge opp siste bakken opp til huset før vi skulle inn og spise godteriet for lørdagen. Vi (les: den ene hunden min) ropte klar ferdig gå og vi løp. En i superundertøy og to hunder i bånd.
Problemet oppstod omtrent midt i bakken. Det lå en planke på tvers, så min eldste og tyngste hund (Mira) klarte bare å hoppe halvveis over den, og ble på en måte hengende i løse lufta med rompa si. Selv kræsjet jeg inn i en grein med hodet og snublet bakover, og min yngste og spreke hund (Sofie) løp to ganger selve treet ,av lykke for at vi endelig giret satte opp farten. 
...Skjønner dere hvorfor jeg ikke trener, eller?

21.8.08

It was kind of huge fight with my Mac?


Hva skal jeg ta med når jeg skal befinne meg på akurat det punktet på tirsdag?

Sangen er fin den, men jeg skjønner ikke hva han synger!

Idag skjedde det noe rart. Jeg gruet meg til den fuckings gymtimen vår. Første i niende klasse, men den var faktisk veldig morsom! Vi spilte bandy, noe jeg elsker! 
Det er så morsomt, for jeg blir så sint og får et så stort adrenalinkick at det suger i magen. Og hvor bra er det ikke å løpe rundt og få det ut da?
Det er den eneste treningsmåten jeg kan holde på med lenge uten å merke at jeg blir sliten!

Uansett. Vi fikk en ny lærer i tysktimen i dag. Jeg har bestemt meg for å kalle ham tysklærer M. Hyggelig klengenavn, eller hva? - Han virket ganske grei da. Kanskje han kan litt tysk også!

Så her ligger jeg da. Med sjokk hul bukse, zebrastripet tanktopp,
 hår til alle kanter, uten sminke i mitt lille sengetøy. Livet er litt godt avogtil.

Forresten vil jeg beklage gårsdagens innlegg. Det var ren frustrasjon. Idag spiste jeg middag ihvertfall, og et hjalp mye på kvelden min :-)

20.8.08

God, I'm dying here. Don't you even care?


I det siste har jeg blitt ekstremt følsom og hatt det helt grusomt!
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det er fordi jeg presser meg selv altfor lang. Langt over grensen! Jeg spiser ikke på over et døgn, jeg prioriterer liksom ikke å spise, jeg sløser bort livet mitt på internett og stresser alt for mye! Jeg legger så stort press på å se bra ut, at håret skal ligge pent nok, at neglene ikke skal ha neglelakkrester og at klærne mine er rene til dagen etter. 
Jeg glemmer helt å ta vare på meg selv! Det er neppe sunt!

Uansett. Idag våknet jeg klokken ti på halv ni av at mamma ropte "når begynner du på skolen, Thea?". Jeg mumlet kvart på ni og prøvde å sove videre.
 "Vel, det er ti minutter til du må gå da!" What? Jeg reiste meg og tasset ut på badet da jeg hørte mamma rushe ut døra. Etter fem minutter innså jeg at jeg som vanlig hadde forsovet meg og hadde fem minutter til å kle på meg, sminke meg, ordne håret, spise (nei, gjett hvem som droppet det...) og løpe til skolen. 
Jeg kledde halvveis på meg, tok ut strikken av håret og oppdaget til min forskrekkelse at håret mitt så ut som et råtten bladhaug vs. løvemanke. 
Så jeg fortet meg å gre halvt igjennom det og sminke meg. Ti over halv var jeg på vei ned for å møte de andre, og jeg fant ut at jeg ikke hadde greid å kneppe buksa ordentlig. Så da måtte jeg gjør det også. Jeg møtte de andre, og vi gikk 
til skolen. Var ikke det kult kanskje? For hvem kom ikke tidligere enn vanlig?

19.8.08

Fucking tuesday, I love you


Hei!

Unnskyld at jeg ikke har blogget noe interessant på en stund, men jeg har hatt det travelt og vært litt smålei av meg selv og sånt. Men jeg skal prøve å skjerpe meg, og virkelig prøve å blogge oftere.
Idag prøvde jeg meg på en vest jeg kjøpte forrige lørdag:
For tiden har jeg fått dilla på Lip Smackers. De små leppepomadene som jeg elsket å spise da jeg var liten har jeg igjen et forhold til. Men nå er det alvorlig. Jeg har kjøpt tre stykker på kun et par dager! Smakene jeg har er orange fanta, coca cola og vannmelon.
Har dere noen å anbefale? 

18.8.08

Første skoledag.

En liten bloggings før jeg løper ut døra. Jeg begynner ti, men skal spise ftokost med bestevenn T først! Så det er ned dit jeg løper. 

Har alle det bra? Jeg har det kjempefint! Jeg gleder meg som et lite barn til første skoledag - for første gang i hele mitt liv. Kanskje fordi jeg hadde en sinnsyk lærer som jeg har mange gode historier om til senrere!

"Smell ya later" - ja da er du heldig da!

17.8.08

Ganske fin og veldig rævkjørt

Greit, da har jeg sittet og sett på maraton-starten i OL 08. Hva utsetter folk seg selv for? Det må jo være grusomt! Flaks for meg selv at jeg er lat!

Uansett. Dagen har vært ganske bra og veldig rævkjørt. Mest av den siste pga. "venner" og folk som faen meg ikke klarer å vokse opp fra femte klasse. 
Heldigvis har jeg noen som støtter meg og hjelper meg med råd og gir meg tips sånn at det skal løse seg. 

Hele familien var faktisk ute i dag. Jeg fikk ny dyne (mamma har lovt meg det i to og et halvt år!), en tanktopp, en tubetopp som jeg bruker som skjørt, en dressvest (litt usikker på om jeg kler den) og nytt sengetøy! Bilder kommer imorgen.

Så da tror jeg faktisk at jeg bare hopper til køys jeg! 
Hva skal dere ha på første skoledag???

14.8.08

My new shades


Disse bestilte jeg på søndag, og idag dumpet de ned i postkassen min! Er de ikke herlige?

Sommerjobb 08

Noen av de siste dagene har jeg vært på en skole i Oslo og jobbet sammen med min venninne Hilde. Vi har jobbet hardt og tilsammen jobbet hele 24,5 timer! Over et døgn! 
Uansett. Vi har kost oss masse og bedrevet pausene våre til... Tja, litt av hvert!

Vi fant en ustemt gitar og stemte den i digimoll. Haha, jeg ler!

13.8.08

Miley Cyrus. Disney prinsesse eller umoden fjortiss?

Treningen gikk veldig fint! Etter en halvtime begynte jeg å bli skikkelig sliten og ville egentlig bare grine, men da jeg begynte å tenke på (")vennene(") mine gikk det i full fart igjen! 
Hvorfor trener jeg ikke oftere? Det er jo så deilig å bli ferdig og nyte følelsen av å å ha gjort noe. Og når vi snakker om å gjøre noe har jeg ikke orket å ta rommet idag. Surprised? No fucking way!

Uansett. Etter spinningtimen gikk jeg og søster T i solariumet. Først tok jeg 10 
minutter. På radioen var jeg så heldig å få høre Sean Kingston med 'Beautiful Girls' (hat), Alejandro Fuentes (Alle andre for jenter) med en kjip sang og til slutt 'One in a million' av Hannah Montana - også kjent som Miley Cyrus.

Og hvis vi nå kikker litt på denne uskyldige Disney-stjernen er hun slettes ikke
 så uskyldig likevel.
Hun er 15 år og er rett og slett ekkel. Trenger du bevis?
Jeg skal faktisk inrømme at det finnes noe fint med henne! Hun har jo killerlegs:

Men ellers er det faktisk lite som gjør henne til en normal 15åring.
Skal vi ta en titt på stilen hennes, kanskje?
Dama tjener 90 millioner dollar i året - og da er det lov til å se sånn ut også.

Og så avslutter vi med mitt yndlingsbilde<3