5.7.08

Jeg klarer meg ikke uten deg, vett

Det er aldri et godt tegn å våkne av stemmen til mormor. Spesielt med tanke på at hun bor to timer unna. Det betyr at hun har kjørt i to timer. Det betyr at klokken er over tolv. Shit.

"Hallo! Er det noen hjemme?". Vel, jo, det var jo det. Saken var at jeg sov. Saken var at jeg hadde våknet fra en herlig drøm til fordel for å tilbringe to timer med min kjære og veldig elskede mormor, før min søsters 18årsdag skulle begynne.

Så jeg slang på meg en hvit singlet og skjørtet mitt og fortet meg ned. Der fikk jeg en latter slengt i fjeset på grunn av mitt sovehjerte. Så ble jeg tvunget til å spise en brødskive med baconost (jeg skal skrive et helt innlegg dedikert til baconost. Jeg har et spesielt forhold til det...). Den smakte fiskekake, og jeg brakk meg to ganger. Men neida, mormor var fast bestemt på at den skulle ned. OG ned gikk den. Etter 20 minutter.

Etterpå ba pappa meg om å hente noen stoler på forsiden av huset. Da jeg nektet sprutet han meg ned med hageslangen. Takk skal du ha. Da jeg hadde båret stolene høyt til værs og vist frem hver eneste muskel jeg har i den sterke kroppen min, hjalp jeg mamma med kaken. Den ble dritfin.

Så var festen igang. Av mamma og pappa fikk thale 2000 kroner og førerkortet, og av meg 

fikk hun Chloè parfymen hun har ønsket seg  i en evighet. Hun ble veldig fornøyd, og det er jeg glad for!

Uansett. Nedre halvdel av høyre leggen min har hovnet opp til dobbel size. Jeg ser halvt overvektig ut, om man dømmer føttene. Ikke så veldig morsomt. Men ingenting slo bestemammas kul i dag! Det vr en kul på størrelse og form som en tennisball. Jeg kødder ikke. Jeg tror ikke min teller ikke i forhold. Men så egoistisk og selvopptatt som jeg er syns jeg mer synd på meg selv.

Livet mitt burde vært en film. Ville blitt en uhyrlig latterfylt dramakomedie. Jeg mener det. Isted skulle jeg være så snilt barn for mine elskede foredre, så jeg bestemte meg for å åpne en pose potetgull. Snublet litt i det store, tunge teppet vårt, og dermed havnet alt over hele gulvet. 

Jeg ble stående i 15 sekunder og telle. Jeg orket ikke bli sinna. Jeg bare bannet skikkelig i hodet og visket "neeeeihhhhh.....". Så måtte jeg forte meg å redde det før hundene kom og angrep det. Støvsugere.

Forresten. Nå, 6 juli har Sigurd bursdag. Gratulerer med dagen lille venn. Han er nesten to meter høy. Lykke til. Hvordan føles det å være like stor som meg? 

12 kommentarer:

Anonym sa...

Takk :-)
Joda det føles kjempebra å være på HØYDE med deg Thea, hoho, nå lo jeg gått :)
Du har hatt en merkelig dag ja :P
jajaja....

Anonym sa...

Kjæresten din, shorty?

Thea Christine sa...

nei, er nok ikke det :-) - og ja, jeg har hatt en rar dag. men det har jeg alltid. he-HE

Anonym sa...

HaHa su mistet potetgull:D

Anonym sa...

hyggelig å mobbe thea for at hun ikke er så høy da, anonym dude!

Thea Christine sa...

haha. mikkel, ikke diss! det var faktisk ikke med vilje!

Anonym sa...

SIGURD: shattappppp!

Anonym sa...

:O, du kunne vel heller sagt "Gratulerer med dagen" da!
mister anonym type... -.-

Anonym sa...

Jeg vet ikke hvem du er engang, så shattaappp.

Anonym sa...

Det er alltid drit når folk kommer når du ikke er stått opp. Jeg satt i morgenkåpen og såg på TV, med fett hår og ushava bein. Plutselig banker hele slekten på vinduet.

Flott.

Helene Sofie sa...

Du skriver bra ;D

Thea Christine sa...

Tusen takk, Helene :D

Og du over: haha, jeg LER. stakkars. Høres ut som meg. Skal vi bli overrasket sammen, kanskje?